Nouns
1997-98		Sponsored by NorTANA and St. Olaf College
		Noun Forms Gender Indef. Sing. (a __ ) Def. Sing. (the ___ ) Indef. Pl. ( ___ s) Def. Plural (the ___ s) Masculine en penn pennen penner pennene Feminine ei hytte hytta hytter hyttene Neuter et hus et hotell huset hotellet * hus __ hoteller husene hotellene   G Indef. Sing. (a __ ) Def. Sing. (the ___ ) Indef. Plural ( ___ s) Def. Plural (the ___ s) M Jeg har en penn. Pennen er rød. Han har to penner. Pennene er røde. F Jeg har ei hytte. Hytta er stor. Han har to hytter. Hyttene er nye. N Jeg har et hus. Jeg eier et hotell. Huset er stort. Hotellet er nytt. Han har to hus. Han eier to hoteller. Husene er fine. Hotellene er nye.   Indefinite Form: Use of Indefinite Form Example Introduces a noun into context for the first time. Jeg har en venn i Norge. Jeg kjenner ei jente som heter Marie. Jeg kjøpte et hus. Jeg har tre norske bøker.   Definite Form: Use of Definite Form Example Refers to something already mentioned or assumed known in the context. Jeg har en penn. Pennen er rød. Jeg kjøpte ei ny seng. Senga var dyr. Jeg bor på et hotell. Hotellet ligger i sentrum. Jeg spiste to epler. Eplene var veldig gode. Used in possessive constructions when the noun is placed before a possessive pronoun or prepositional phrase. Pennen min er ny. / Pennen til Tom er fin. Senga mi er gammel. / Senga til Erik er ny. Huset mitt er koselig. / Huset til Mie er koselig. Bilene mine er røde. / Bilene til Roger er røde. Used after a demonstrative pronoun. Jeg liker denne pennen. Han liker den pennen. Jeg kjøpte denne senga. Han kjøpte den senga. Jeg har dette slipset. Han har det slipset. Jeg leser disse bøkene. Han leser de bøkene. Used when referring to body parts or family members. Jeg har vondt i magen. Jeg skadet kneet. Jeg pusser ofte tennene. Jeg vasker håret. Faren var i Norge. Søsteren var i USA. Used in time expressions with "om" and "til" Jeg går på ski om vinteren.. Jeg pleier å lese om kvelden. Vi begynner til uken. Vi reiser til Norge til sommeren. Used with abstract phenomena or generic categories. Naturen er vakker her. / Sånn er livet. Musikken er en viktig del av livet mitt. Samfunnet trenger dyktige lærere. Used with the definite article and adjective in the double definite construction. Jeg liker den nye genseren. Jeg liker den nye senga. Jeg liker det nye huset. Jeg liker de nye skoene.   The Definite Article Use of Definite Article Example Normally, nouns are made definite by adding an ending to the nouns. However, a separate definite article must be used when there is an adjective in front of a definite noun. "Double definite construction" (definite article + adj. + definite noun) Jeg liker pennen. / Jeg liker senga. Jeg liker huset. / Jeg liker skoene. Jeg liker den nye pennen. Jeg liker den nye senga. Jeg liker det nye huset. Jeg liker de nye skoene.   Nouns without Articles Nouns without Articles Example No indefinite article is used when categorizing people by nationality, profession, social role, age or religion Erik er nordmann, men jeg er tysker. Silje er lege, og mannen hennes er lærer. Jeg er lutheraner, men han er muslim. Jeg lærte norsk da jeg var barn. No definite article or ending is used with the noun when combined with an adjective indicating order or placement. (eneste, venstre, høyre, øverste, nederste, første, siste, forrige, samme, følgende) Første dag var vi i Oslo. Neste dag dro vi til Trondheim. Siste dag reiste vi til Bergen. Jeg var i Norge forrige uke. Hotellet ligger på venstre side. Boka lå på øverste hylle. Sometimes there is no article in idiomatic expressions, especially when the noun is the object of the preposition. Vi skal gå på kino. Er det lenge siden sist du var på sirkus? Ungene mine går ikke på privatskole. Nå bor hun i telt. Often there is no article when a verb + noun construction describes a common activity without reference to a specific noun. Jeg skriver brev. Jeg kjører bil. Barna liker å hoppe tau. Paul McCartney spiller gitar.
		|| St. Olaf College | Norskavdelingen || Takk for besøket! Send e-post til Nancy Aarsvold eller Margaret O'Leary. URL: http://www.stolaf.edu/depts/norwegian/grammar/nouns.html Sist oppdatert: 7. oktober 1997